2.1.9

Sara og Jørgen har fortsatt felles foreldreansvar etter skilsmissen, jf. § 34(2). Spørsmålet dreier seg derfor om hvor sønnen skal bo fast.

Spørsmålet om fast bosted skal avgjøres med henblikk på barnets beste (§ 48). Det forutsettes at det er til barnets beste å la det være med på avgjørelser. Det skal legges vekt på hva barnet mener om hvor det vil bo fast, jf. § 31(1). Det skal legges vekt på barnets mening alt etter hvor gammelt og modent barnet er. Oppgaven har ikke opplysninger om sønnens mening.

Miljøskifte er et argument mot å endre barnets faste bosted. I dette tilfellet har det seks år gamle barnet bare bodd seks måneder alene sammen med moren. Hensynet til endring av skole og vennekrets taler bare i liten grad mot endring.

Begge foreldrene er oppgitt som gode omsorgspersoner. Forskjellene mellom foreldrene er deres økonomi og sosiale situasjon. Sara bor sammen med en mann i en husbåt. Ingen av dem er i fast arbeid. En så usikker situasjon taler sterkt imot at seksåringen skal bo fast hos Sara. Mye taler for at barnets beste er å bo hos far som kan tilby trygg økonomi og god omsorg.

Vi konkluderer med at barnet skal bo fast hos far, og at mor får en omfattende samværsrett.

2.1.10

Faktum i oppgaven passer til situasjonen i RT-1982-116 Sabotasjedom I. Retten la vekt på at barnets beste var å få mest mulig samlet foreldrekontakt. Faren saboterte morens samværsrett, og da var det bedre å plassere foreldreansvaret og fast bosted hos moren. Miljøskifte kan tale mot, men i et tilfelle som dette kan ikke det tillegges særlig vekt fordi barnet bare var tre år. Endringen kan riktignok bety skifte av barnehage, men vennekrets og skoletilhørighet er ennå ikke etablert.

2.1.11

Læreren har løsningsforslag.

2.1.12

Læreren har løsningsforslag.